Kartlag: 'naturtype_utvalgt_hb13_omr'

  Shape     Naturtype     Verdi     Utforming     NaturtypeId     Områdenavn     Registreringsdato     Utvalgtnaturtype     Hevdstatus     Kommune     Nøaktighetsklasse     Forvaltningsplan     Forvaltningsavtale     ForvaltningsavtaleInngått     Forvaltningsavtaleutløper     Faktaark     leveranseId     leveranseLokalId     Innledning     Beliggenhetognaturgrunnlag     Naturtyperogutforminger     Artsmangfold     Påvirkning     Fremmedearter     Rådomskjøtseloghensyn     Landskap     Verdibegrunnelse     GlobalId     Målemetode     Nøyaktighet     Datafangstdato     Punktopprinnelig  
  Polygon     Slåttemark     Svært viktig     Frisk/tørr, middels baserik eng slått     BN00062904     Bakkebø     27.09.2012     Slåttemark     Svak hevd     Øystre Slidre (0544)     <20 m     Nei     Nei     Ikke registert     Ikke registert      https://faktaark.naturbase.no?id=BN00062904     Ikke registert     774     Slåttemarka på Bakkebø er den østre enden av et stort sammenhengende område med brattlendte, sørvendte, middels baserike enger, som også er gammelt åkerland, og som utgjør en stor det av bygda Dale i Øystre Slidre. Uten disse solvarme liene hadde det neppe vært slik bosetting her fra gammel tid. Marka på Bakkebø er den som best har bevart slåttemarkspreget, mens det meste av engene ellers har fått et tydelig beitemarkspreg som følge av endringer i driftsformen. Lokaliteten ble første gang kartlagt 20.07.2007, og er også besøkt 18.08.2011 og 27.09. 2012 - alle besøk av Ulf Ullring. Skjøtselsplanen og beskrivelsen er også utformet av Ulf Ullring.     Like på nedsiden av veien Varpet-Dale, rett ved tunet på Bakkebø. Avgrenses mot beiteskogen og tresatt naturbeitemark i nedekant. Dette er utskilt som en egen lokalitet. Svært bratt sørvendt li. Lateralavsetning med noe baserikt jordsmonn. 530-595 moh. Lokaliteten er del i to engstykker i fallretningen med ei trerekke/storvokst hekk, som nok tar noe av for vinden.     Slåttemark (D01), utforming med ‘Frisk/tørr, middels baserik eng’ (D0107).     Artsrik ‘frisk/tørr middels baserik eng’, hovedsakelig av den truede ‘dunhavre-dunkjempe-typen’ (G7b) (VU-EN), men med innslag av ‘engtjæreblom-typen’ (G7a) på tørre steder i overkanten. G7a er kun fragmentarisk, og ikke utskilt som en egen vegetasjonstype på denne lokaliteten. Lokaliteten har et typisk artsinnventar for G7b-slåtteenger, men det er tydelig at beitetolerante arter trives best på deler av området, uten at enga har mistet sin slåtteengkarakter. Hundegras er jevnt dominerende av de storvokste grasene, engkvein av de små. Dunhavre er utbredt, men ujevnt tilstede. Timotei er utbredt, og utelukkende av en svært smalakset type, som ellers bærer kjennetegnene til underarten ‘villtimotei’ (ssp. Nodosum). Dette gjelder for alle lokalitetene i Dale. Dunhavreenga inneholder for øvrig typiske arter som dunkjempe, gulmaure, gjeldkarve, flekkmure, sølvmure, markjordbær, hvitkløver, rødkløver og en rekke andre belgvekster. Engvegetasjonen inneholder for øvrig de vanligste slåtteengartene som prestekrage, rødknapp, hundekjeks og ryllik.     Deler av lokaliteten har tidligere vært fulldyrka (åker), noe åkerreiner vitner om. Har antagelig delvis vært gjødslet. Gras kan ha vært sådd i. Enga er i drift, men blir kun beitet. Det er svært mange år siden siste slått, men enga har foreløpig beholdt slåttepreget, og er derfor registrert som slåtteeng. Ved siste befaring høsten 2012 ble det klart at lokaliteten nå er i ferd med å bli mer beitepreget. Dette skyldes utvilsomt årenes kontinuerlige beiteregime med sau. Enga var på besøkstidspunktet i ferd med å utvikle en mer mosaikkartet og tuet vokseform, et typisk kjennetegn på naturbeitemark.     Ikke registrert.     Lokaliteten bør igjen hevdes på en måte som kan bevare slåttemarkpreget. Det svært bratte terrenget gjør det vanskelig å bruke maskiner i slåtten, og mye må derfor gjøres manuelt, noe som kan være en hindring for den framtidige hevden. En løsning kan være å kombinere slått og beite slik at man kun slår en del av arealet hvert år og beiter resten, og så skifter på hvilke areal som slås fra år til år. Beitingen bør likevel skje på en måte som fremmer slåttepreget, dvs kortvarig skiftebeiting med lang gjenvekst/hviletid.     Lokaliteten er den østligste enden av et unikt sammenhengende slåtte- og beitelandskap i bygda Dale i Øystre Slidre.     Slåtteeng er en truet naturtype (EN). Selv om engene på denne lokaliteten ikke har vært slått på svært lenge, så har slåttemarkpreget holdt seg svært bra. Slått kan fortsatt gjenopptas uten videre restaurering. En stor del av lokaliteten er dunhavreeng, en truet vegetasjonstype (VU-EN), og noen mindre arealer med tjæreblomeng, en kritisk truet vegetasjonstype (CR-EN). Engene er relativt store og representative. En klar A-lokalitet.     {00DF478D-89F4-40A5-8114-143DA6599C7D}     Frihåndstegning på skjerm     1500     25.02.2008     0  

© Miljødirektoratet    Tlf: 03400 / 73 58 05 00     E-post: wms@miljodir.no    Mer informasjon: https://kartkatalog.miljodirektoratet.no